Bokmålsordboka
snauhogge, snauhugge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snauhogge | snauhogger | snauhogdesnauhogg | har snauhogd | snauhogg! |
| å snauhugge | snauhugger | snauhugdesnauhugg | har snauhugd | snauhugg! |
| snauhugget | har snauhugget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| snauhogd + substantiv | snauhogd + substantiv | den/det snauhogde + substantiv | snauhogde + substantiv | snauhoggende |
| snauhugd + substantiv | snauhugd + substantiv | den/det snauhugde + substantiv | snauhugde + substantiv | snauhuggende |
| snauhugget + substantiv | snauhugget + substantiv | den/det snauhuggede + substantiv | snauhuggede + substantiv | |
| den/det snauhuggete + substantiv | snauhuggete + substantiv | |||
Betydning og bruk
hogge snau, bar for skog
Eksempel
- snauhogge store flater