Bokmålsordboka
beskøyt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en beskøyt | beskøyten | beskøyter | beskøytene |
Uttale
besjøiˊtOpphav
fra nederlandsk, av middelalderlatin bis coctus ‘stekt to ganger’; samme opprinnelse som biskuitBetydning og bruk
om eldre forhold: hard, tørket skipskjeks