Bokmålsordboka
biskuit
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en biskuit | biskuiten | biskuiter | biskuitene |
Uttale
biskviˊ, bisˊkit; bisˊkvitOpphav
gjennom fransk; fra latin bis ‘to ganger’ og coctus ‘kokt, stekt’Betydning og bruk
- masseprodusert småkake (opprinnelig fra England)
- uglasert, brent porselensmasse