Bokmålsordboka
berme
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en berme | bermen | bermer | bermene |
Opphav
fra lavtysk; beslektet med latin fermentum ‘gjær’Betydning og bruk
- grums, bunnfall i vin og andre gjærende drikker
- i overført betydning: usleste befolkningslag;
Eksempel
- byens berme