Bokmålsordboka
skyfle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skyfle | skyfler | skyfla | har skyfla | skyfl!skyfle! |
| skyflet | har skyflet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skyfla + substantiv | skyfla + substantiv | den/det skyfla + substantiv | skyfla + substantiv | skyflende |
| skyflet + substantiv | skyflet + substantiv | den/det skyflede + substantiv | skyflede + substantiv | |
| den/det skyflete + substantiv | skyflete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- skrape eller skyve med skyffel
Eksempel
- snøen ble skyflet i hauger
- i overført betydning: sende vekk
Eksempel
- skyfle vekk alle over 60 år;
- bli skyflet ut på gata