Bokmålsordboka
skyffel
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en skyffel | skyffelen | skyfler | skyflene |
Opphav
fra tysk; lavtyskBetydning og bruk
- ugressjern med langt skaft
- redskap til å rydde snø med
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en skyffel | skyffelen | skyfler | skyflene |