Bokmålsordboka
skrinlegge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skrinlegge | skrinlegger | skrinla | har skrinlagt | skrinlegg! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skrinlagt + substantiv | skrinlagt + substantiv | den/det skrinlagte + substantiv | skrinlagte + substantiv | skrinleggende |
Betydning og bruk
- legge i skrin;
- legge til side
Eksempel
- skrinlegge planene