Bokmålsordboka
bergamott
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bergamott | bergamotten | bergamotter | bergamottene |
Uttale
bergamotˊtOpphav
gjennom fransk, fra italiensk, av tyrkisk beg-armutu ‘prinsepære’; trolig blandet sammen med navnet på byen Bergamo i ItaliaBetydning og bruk
- fellesbetegnelse på pæresorter med små, runde pærer
- tre som bærer sitrusfrukter;Citrus bergamia
- frukt av bergamott (2)