Bokmålsordboka
skovl
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en skovl | skovlen | skovler | skovlene |
| hunkjønn | ei/en skovl | skovla | ||
Betydning og bruk
- spadelignende redskap med hult blad til å skuffe sand, korn og lignende med
Eksempel
- kasteskovl
- det som rommes i skovl (1)
Eksempel
- en skovl (med) korn
- blad på vannhjul eller på drivhjul på hjulbåt
- flat, bred del av horntakk på hjortedyr