Bokmålsordboka
sjikanere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sjikanere | sjikanerer | sjikanerte | har sjikanert | sjikaner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sjikanert + substantiv | sjikanert + substantiv | den/det sjikanerte + substantiv | sjikanerte + substantiv | sjikanerende |
Betydning og bruk
utsette for sjikane
Eksempel
- bli sjikanert av kollegene sine