Bokmålsordboka
senbær, seinbær
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
seinbær | seinbært | seinbære | seinbære |
senbær | senbært | senbære | senbære |
Opphav
sisteleddet jamfør bære (1 (4)Betydning og bruk
om ku: som kalver sent på året