Bokmålsordboka
selvpinsel, sjølpinsel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en selvpinsel | selvpinselen | selvpinsler | selvpinslene |
| en sjølpinsel | sjølpinselen | sjølpinsler | sjølpinslene |
Betydning og bruk
det å plage seg selv;