Bokmålsordboka
selvpining, sjølpining
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en selvpining | selvpiningen | selvpininger | selvpiningene |
| en sjølpining | sjølpiningen | sjølpininger | sjølpiningene | |
| hunkjønn | ei/en selvpining | selvpininga | selvpininger | selvpiningene |
| ei/en sjølpining | sjølpininga | sjølpininger | sjølpiningene | |
Betydning og bruk
det å pine, plage seg selv