Bokmålsordboka
sanning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sanning | sanningen | sanninger | sanningene |
| hunkjønn | ei/en sanning | sanninga | ||
Betydning og bruk
Eksempel
- få høre sanningen;
- det er gudsens sanning