Bokmålsordboka
rustning 1, rusting
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en rusting | rustingen | rustinger | rustingene |
| en rustning | rustningen | rustninger | rustningene | |
| hunkjønn | ei/en rusting | rustinga | rustinger | rustingene |
| ei/en rustning | rustninga | rustninger | rustningene | |
Betydning og bruk
det å ruste (2, krigsforberedelse, opprustning