Bokmålsordboka
rundtur
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rundtur | rundturen | rundturer | rundturene |
Betydning og bruk
ferd som ender tilbake ved utgangspunktet;
Eksempel
- ta familien med på en rundtur i Norge