Bokmålsordboka
rufs
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rufs | rufsen | rufser | rufsene |
Opphav
av rufseBetydning og bruk
- det å gjøre noe på en uvøren måte
Eksempel
- spillet var preget av mye rufs
- noe som er rufsete
Eksempel
- med håret i en rufs