Bokmålsordboka
rips 2
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en rips | ripsen | ripser | ripsene |
Opphav
gjennom middelalderlatin; fra arabiskBetydning og bruk
(røde eller hvite bær av) busk av slekta Ribes i sildrefamilien
Eksempel
- hagerips, villrips