Bokmålsordboka
beduin
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en beduin | beduinen | beduiner | beduinene |
Uttale
bedu-iˊnOpphav
gjennom fransk; fra arabisk ‘ørkenboer’Betydning og bruk
arabisktalende nomade i ørkenområder i Midtøsten