Bokmålsordboka
nomade
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en nomade | nomaden | nomader | nomadene |
Opphav
fra gresk ‘person som lar feet gresse’Betydning og bruk
- person som hører til en folkegruppe som ikke har fast bosted, men flytter omkring med dyreflokken sin eller driver jakt
- omflakkende person
Eksempel
- en digital nomade som flytter fra storby til storby