Bokmålsordboka
riesling
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en riesling | rieslingen | rieslinger | rieslingene |
Uttale
riˊslingOpphav
fra tyskBetydning og bruk
- druesort med små, gyllengule druer
- hvitvin framstilt av riesling (1)