Bokmålsordboka
respitt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en respitt | respitten | respitter | respittene |
Opphav
fra fransk; samme opprinnelse som respektBetydning og bruk
henstand, utsettelse, frist
Eksempel
- få respitt med betalingen