Bokmålsordboka
rendyrke, reindyrke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å reindyrke | reindyrker | reindyrka | har reindyrka | reindyrk! |
| reindyrket | har reindyrket | |||
| å rendyrke | rendyrker | rendyrka | har rendyrka | rendyrk! |
| rendyrket | har rendyrket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| reindyrka + substantiv | reindyrka + substantiv | den/det reindyrka + substantiv | reindyrka + substantiv | reindyrkende |
| reindyrket + substantiv | reindyrket + substantiv | den/det reindyrkede + substantiv | reindyrkede + substantiv | |
| den/det reindyrkete + substantiv | reindyrkete + substantiv | |||
| rendyrka + substantiv | rendyrka + substantiv | den/det rendyrka + substantiv | rendyrka + substantiv | rendyrkende |
| rendyrket + substantiv | rendyrket + substantiv | den/det rendyrkede + substantiv | rendyrkede + substantiv | |
| den/det rendyrkete + substantiv | rendyrkete + substantiv | |||
Opphav
av renBetydning og bruk
- få fram i ren og typisk form
Eksempel
- rendyrke bakterier;
- rendyrke sine egenheter
- brukt som adjektiv: typisk, gjennomført
Eksempel
- en rendyrket hedning