Bokmålsordboka
rekvirent
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rekvirent | rekvirenten | rekvirenter | rekvirentene |
Opphav
fra latin; jamfør rekvirereBetydning og bruk
- person eller institusjon som begjærer auksjon, utpanting eller lignende
- person som bestiller noe