Bokmålsordboka
rekvirere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å rekvirere | rekvirerer | rekvirerte | har rekvirert | rekvirer! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
rekvirert + substantiv | rekvirert + substantiv | den/det rekvirerte + substantiv | rekvirerte + substantiv | rekvirerende |
Opphav
latin ‘søke etter, fordre’Betydning og bruk
- forlange avholdt, begjære
Eksempel
- rekvirere tvangsauksjon