Bokmålsordboka
reinlender
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en reinlender | reinlenderen | reinlendere | reinlenderne |
Opphav
fra tysk egentlig ‘en fra Rhinland’Betydning og bruk
(musikk til) pardans i ²⁄₄ takt