Bokmålsordboka
rappell
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rappell | rappellen | rappeller | rappellene |
Opphav
fra fransk, av rappeler ‘kalle tilbake’Betydning og bruk
det å fire seg ned med tau, for eksempel fra en fjellvegg, en fasade eller et helikopter;
jamfør rappellere