Bokmålsordboka
rappellere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rappellere | rappellerer | rappellerte | har rappellert | rappeller! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rappellert + substantiv | rappellert + substantiv | den/det rappellerte + substantiv | rappellerte + substantiv | rappellerende |
Opphav
av fransk rappeler ‘kalle tilbake’Betydning og bruk
fire seg ned med tau, for eksempel fra en fjellvegg, en fasade eller et helikopter