Bokmålsordboka
raljere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å raljere | raljerer | raljerte | har raljert | raljer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| raljert + substantiv | raljert + substantiv | den/det raljerte + substantiv | raljerte + substantiv | raljerende |
Opphav
fra franskBetydning og bruk
gjøre narr av;
Eksempel
- de raljerer over samfunnsutviklingen;
- han raljerte med kultureliten