Bokmålsordboka
påkalle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å påkalle | påkaller | påkalte | har påkalt | påkall! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| påkalt + substantiv | påkalt + substantiv | den/det påkalte + substantiv | påkalte + substantiv | påkallende |
Betydning og bruk
Eksempel
- påkalle Herren;
- det hjelper ikke å påkalle djevelen
- be om
Eksempel
- påkalle hjelp;
- påkalle oppmerksomhet