Bokmålsordboka
pælme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å pælme | pælmer | pælma | har pælma | pælm! |
| pælmet | har pælmet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| pælma + substantiv | pælma + substantiv | den/det pælma + substantiv | pælma + substantiv | pælmende |
| pælmet + substantiv | pælmet + substantiv | den/det pælmede + substantiv | pælmede + substantiv | |
| den/det pælmete + substantiv | pælmete + substantiv | |||
Opphav
av nederlandsk palmen ‘gripe med hånda, hale inn, slå med håndflate’, opprinnelig av latin palma ‘håndflate’; jamfør palme (2Betydning og bruk
- kaste (2, 1) (brått og kraftig)
Eksempel
- pælme stein;
- han pælma boka i veggen
- slå, knuse
Eksempel
- pælme inn vindusruter
- kvitte seg med;
Eksempel
- de pælma den gamle tv-en;
- hvis du ikke oppfører deg ordentlig, blir du pælma ut
Eksempel
- pælme i seg øl;
- han pælmer den sjette halvliteren