Bokmålsordboka
belme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å belme | belmer | belma | har belma | belm! |
| belmet | har belmet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| belma + substantiv | belma + substantiv | den/det belma + substantiv | belma + substantiv | belmende |
| belmet + substantiv | belmet + substantiv | den/det belmede + substantiv | belmede + substantiv | |
| den/det belmete + substantiv | belmete + substantiv | |||
Betydning og bruk
Eksempel
- belme i seg