Bokmålsordboka
purre 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å purre | purrer | purra | har purra | purr! |
| purret | har purret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| purra + substantiv | purra + substantiv | den/det purra + substantiv | purra + substantiv | purrende |
| purret + substantiv | purret + substantiv | den/det purrede + substantiv | purrede + substantiv | |
| den/det purrete + substantiv | purrete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
- rote eller stryke gjennom
Eksempel
- purre seg i håret
- varsle, minne noen, etterlyse
Eksempel
- purre på noen;
- purre på svar
Eksempel
- bli purret klokka seks