Bokmålsordboka
protestere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å protestere | protesterer | protesterte | har protestert | protester! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| protestert + substantiv | protestert + substantiv | den/det protesterte + substantiv | protesterte + substantiv | protesterende |
Opphav
av latin protestari ‘erklære offentlig’Betydning og bruk
- komme med innvendinger eller gjøre innsigelser;i ord eller handling gi til kjenne at en tar avstand fra noe
Eksempel
- jeg protesterer mot saksbehandlingen
- foreta protest (2) av en veksel