Artikkelside

Bokmålsordboka

protest

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en protestprotestenprotesterprotestene

Opphav

fra middelalderlatin; av protestere

Betydning og bruk

  1. det å gi til kjenne i ord eller handling at en tar avstand fra noe;
    Eksempel
    • nedlegge protest mot en avgjørelse;
    • lederen gikk i protest mot styrevedtaket
  2. offentlig erklæring om at en veksel ikke er blitt akseptert eller betalt i rett tid
    Eksempel
    • protester opptas i regelen av notarius publicus