Bokmålsordboka
protestant
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en protestant | protestanten | protestanter | protestantene |
Opphav
fra tysk; beslektet med protestereBetydning og bruk
- person som hører til et protestantisk kirkesamfunn
- person som (stadig) protesterer mot noe