Bokmålsordboka
pretendent
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en pretendent | pretendenten | pretendenter | pretendentene |
Opphav
fra latin; jamfør pretendereBetydning og bruk
person som gjør krav på noe, særlig om person som gjør krav på en trone;
jamfør tronpretendent