Bokmålsordboka
pretendere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å pretendere | pretenderer | pretenderte | har pretendert | pretender! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| pretendert + substantiv | pretendert + substantiv | den/det pretenderte + substantiv | pretenderte + substantiv | pretenderende |
Uttale
pretandere; pretangdereOpphav
gjennom fransk; fra latin ‘strekke fram’Betydning og bruk
gjøre krav på;
gi seg ut for
Eksempel
- forfatteren pretenderer ikke å gi en uttømmende analyse av saken