Bokmålsordboka
plenarforsamling
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en plenarforsamling | plenarforsamlingen | plenarforsamlinger | plenarforsamlingene |
| hunkjønn | ei/en plenarforsamling | plenarforsamlinga | ||
Opphav
førsteleddet av latin plenarius ‘fullstendig’Betydning og bruk
fulltallig forsamling;