Bokmålsordboka
plenum
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et plenum | plenumet | plenumplenumer | plenumaplenumene |
Opphav
fra latin ‘full’Betydning og bruk
- fulltallig forsamling
Eksempel
- drøfte saken i plenum
Eksempel
- saken skal behandles i Stortingets plenum