Bokmålsordboka
perfeksjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en perfeksjon | perfeksjonen | perfeksjoner | perfeksjonene |
Opphav
fra latin; jamfør perfektBetydning og bruk
det å være helt uten feil eller mangler;
Faste uttrykk
- til perfeksjonpå en måte som er fullt ut tilfredsstillende
- maten er tilberedt til perfeksjon