Bokmålsordboka
fullkommenhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en fullkommenhet | fullkommenheten | fullkommenheter | fullkommenhetene |
| hunkjønn | ei/en fullkommenhet | fullkommenheta | ||
Betydning og bruk
det å være fullkommen;
Eksempel
- beherske noe til fullkommenhet