Bokmålsordboka
overtyde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å overtyde | overtyder | overtyda | har overtyda | overtyd! |
| overtydde | har overtydd | |||
| overtydet | har overtydet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| overtyda + substantiv | overtyda + substantiv | den/det overtyda + substantiv | overtyda + substantiv | overtydende |
| overtydd + substantiv | overtydd + substantiv | den/det overtydde + substantiv | overtydde + substantiv | |
| overtydet + substantiv | overtydet + substantiv | den/det overtydede + substantiv | overtydede + substantiv | |
| den/det overtydete + substantiv | overtydete + substantiv | |||
Opphav
av lavtysk overtugen; med innvirking fra tyde (2Betydning og bruk
Eksempel
- la seg overtyde om noe