Bokmålsordboka
omvøle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å omvøle | omvøler | omvølte | har omvølt | omvøl! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| omvølt + substantiv | omvølt + substantiv | den/det omvølte + substantiv | omvølte + substantiv | omvølende |
Betydning og bruk
vøle (2, 1) om;
reparere, pusse opp
Eksempel
- bygningen er nylig omvølt