Bokmålsordboka
vøle 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vøle | vøler | vølte | har vølt | vøl! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vølt + substantiv | vølt + substantiv | den/det vølte + substantiv | vølte + substantiv | vølende |
Opphav
norrønt vélaBetydning og bruk
- sette i stand, reparere, stelle (på)
Eksempel
- vøle et gammelt hus;
- vøle litt på veien etter regnværet
- stelle til
Eksempel
- vøle huset til 17. mai