Bokmålsordboka
omflakking
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en omflakking | omflakkingen | omflakkinger | omflakkingene |
| hunkjønn | ei/en omflakking | omflakkinga | ||
Betydning og bruk
det å stadig være på farten;
jamfør flakke (1)
Eksempel
- det ble mye flytting og omflakking