Bokmålsordboka
nøffe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å nøffe | nøffer | nøffa | har nøffa | nøff! |
| nøffet | har nøffet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| nøffa + substantiv | nøffa + substantiv | den/det nøffa + substantiv | nøffa + substantiv | nøffende |
| nøffet + substantiv | nøffet + substantiv | den/det nøffede + substantiv | nøffede + substantiv | |
| den/det nøffete + substantiv | nøffete + substantiv | |||
Betydning og bruk
si ‘nøff’;
Eksempel
- grisen nøffer når det kommer folk på besøk