Bokmålsordboka
mæt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| mæt | mætt | mæte | mæte |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| mætere | mætest | mæteste |
Opphav
norrønt mætr; beslektet med mæteBetydning og bruk
Eksempel
- du er ikke mætere du enn de andre