Bokmålsordboka
munkekutte
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en munkekutte | munkekutten | munkekutter | munkekuttene |
hunkjønn | ei/en munkekutte | munkekutta |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en munkekutte | munkekutten | munkekutter | munkekuttene |
hunkjønn | ei/en munkekutte | munkekutta |