Bokmålsordboka
munkekutte
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en munkekutte | munkekutten | munkekutter | munkekuttene |
| hunkjønn | ei/en munkekutte | munkekutta | ||
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en munkekutte | munkekutten | munkekutter | munkekuttene |
| hunkjønn | ei/en munkekutte | munkekutta | ||