Bokmålsordboka
avvenne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avvenne | avvenner | avvennet | har avvennet | avvenn! |
| avvente | har avvent |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| avvennet + substantiv | avvennet + substantiv | den/det avvennede + substantiv | avvennede + substantiv | avvennende |
| den/det avvennete + substantiv | avvennete + substantiv | |||
| avvent + substantiv | avvent + substantiv | den/det avvente + substantiv | avvente + substantiv | |
Betydning og bruk
venne av
Eksempel
- han er helt avvent med kroppsarbeid
Faste uttrykk
- bli avventslutte å die